Vi forlot hjemmene våre i Cape Coast kl 8 lørdag morgen for å ta en tro-tro til hovedstaden, Accra, første stopp på turen. Etter nesten 4 timer i en relativt liten bil med 23 andre passasjerer trodde jeg det skulle bli godt å komme ut og få litt bedre plass rundt meg - der tok jeg feil. Jeg har virkelig aldri i mitt liv sett et større kaos av mennesker enn jeg gjorde der - det overgikk til og med markedene jeg tidligere har besøkt i Kina. Når du går ute er det utenkelig å ta frem kameraet for å ta bilder, for du må kun konsentrere deg 100% om å komme deg frem uten å bli påkjørt av bilene eller tråkke på høner, kyllinger, rotter, sauer eller geiter. Det må egentlig bare oppleves! Disse bildene ble tatt fra tro-tro'en:
Mens vi vandret gatelangs i Accra i håp om å finne riktig trotro-stasjon fikk Annemarie (dansk frivillig) en telefon hjemmefra om at bestefaren hennes var funnet død samme morgen. Det var et sjokk og det fikk oss naturligvis til å tenke over at alt i hjemlandene våre faktisk går videre, selv om vi føler livene våre er "satt litt på pause". Etter noen tårer, en lang gåtur, en liter vann og en tissepause bak en vegg på gata (populært kalt WC er nede) fikk vi dyttet oss inn i en bil og var klare for en 5 timer lang tur til Hohoe. Her i Ghana må du alltid beregne litt mer tid enn hva de sier, så ca 6 timer senere satt vi i taxien som skulle ta oss fra Hohoe til Wli, hvor nettopp Vest-Afrikas største foss befinner seg. Vi ankom hotellet vårt - Wli Water Heights - relativt sent, så vi la oss like etter vi hadde spist middag.
Søndag morgen stod vi opp 06.30, pakket sekkene og tok turen til turist-kontoret i landsbyen. Det var nemlig påbudt å ha med en guide på den 8 timer lange turen opp til fossefallet, noe som sett med våre øyne var helt unødvendig. Som alle andre måtte vi følge reglene, så vi fikk utdelt en halvsur spinkel afrikaner i flipsflops som veiviser. Han fikk selvfølgelig ikke timebetaling, så han småløp de første hundre meterne i håp om å gjøre unna turen raskt, inntil han innså at vi ikke kom til å følge etter i samme tempo. Vi fikk utdelt en stokk hver og begynte på den noe evigvarende turen opp fjellsiden. Tre timer senere var vi på toppen og kunne nyte en fantastisk utsikt!
Wli Waterfalls - Vest Afrikas største!
Etter vi hadde vært en stund på toppen, gikk vi ned for å se det nedre fossefallet som er noe mindre.
Etter en dag oppe i fjellet satte vi kursen mot landsbyen igjen! Vi byttet fra hotellet Wli Water Heights til Waterfall Lodge - kun for å bo på litt ulike steder her nede. Begge var utrolig fine, hadde god mat og til og med håndkler på badet - noe som forøvrig ikke er en selvfølge her nede. Sistnevnte var også det som ga best inntrykk, helt til vi la oss.. Det var nemlig en god del flere rotter her enn vi hadde ventet, så vi våknet flere ganger av at de kravlet rundt hytta vår. Allikevel fikk vi oss en god del latter og litt søvn, så da klokka ringte 07.00 i dag tidlig var vi klare for å forlate den sjarmerende Wli og vende nesen hjemover til Cape Coast.
På den siste turen gjennom landsbyen møtte vi mange av barna. De er de mest fattige, sprudlende, fornøyde, tillitsfulle og søteste barna jeg noen sinne har møtt!
På veien tilbake til Cape Coast hadde vi et litt ublidt møte med en afrikansk mann. Trotro'en vi satt i ble stoppet oppe i fjellene og vi måtte alle sammen ut. Som hvite her i Ghana er vi jo godt synlige, så vi ble raskt ropt til side av en sur afrikaner som satt på en plaststol og leste aviser. Først trodde jeg han - som alle andre her nede - skulle selge oss noe, helt til han presenterte seg som "the immigration officer" og skreik til oss at han måtte se passene våre. I frykt for at vi skal miste dem tar vi dem ikke med så lenge vi holder oss innenfor landegrensa. Da vi fortalte han dette ble han virkelig sint. Etter han hadde skreket, slått litt rundt seg og vist hvor mye makt han har her nede lot han oss gå. Videre gikk turen glatt og vi er alle sammen trygt tilbake i Cape Coast etter en super helg! I morgen er det igjen klart for Outreach-prosjekt, en dag på sykehuset og ikke minst Quiz-night med alle de frivillige!
- Emilie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar