CENTRAL REGIONAL HOSPITAL

Jeg har nå jobbet på Central Regional Hospital i 3 dager. Det hele startet på mandag da jeg ble hentet av Bernhard og kjørt til sykehuset. Der ble jeg møtt av en streng gammel dame, som kun blir kalt "the head nurse". Jeg fikk en kort omvisning på det overraskende store sykehuset, før jeg ble plassert for å arbeide på avdelingen "Paediatrics", altså barneavdelingen. Det første som overrasket meg var hvor mange som faktisk jobber på hver avdeling. For øyeblikket er det 9 pasienter, 3 leger og hele 30 sykepleiere på vakt samtidig der jeg jobber. De fleste av dem virker ikke veldig interessert i jobben sin, så enten sitter de foran den bittelille tv'en eller i garderoben og halvsover. Når det er sagt arbeider jeg med noen veldig hyggelige leger. I løpet av de to første dagene har jeg for det meste fulgt dem på deres oppdrag og hjulpet til så smått der det har vært behov. Foreløpig har jeg ikke fått så mye ansvar, men det er jo begrenset hva jeg kan forvente etter kun 3 dager. Det blir spennende å se hva de neste ukene vil bringe!

Utenfra ser sykehuset virkelig fint ut, men innenfor dørene får du virkelig merke fattigdommen. Avdelingen består av to store haller med rustete senger og skap. Det meste av det medisinske utstyret er donert, så det står for det meste "donated by:" på absolutt alle gjenstandene - alt fra stoler til O2-apparat. Viftene i taket fungerer heller ikke bestandig, noe som gjør det uutholdelig varmt inne. Jeg har virkelig hatt problemer med å få i meg nok væske disse dagene og har vært mye svimmel. Allikevel er ikke jeg den som skal klage, for tenk på alle de syke barna som ligger der 24 timer i døgnet og aldri kommer seg utendørs!

På "Paediatrics" er det som tidligere nevnt nå 9 barn. De er i alderen 0-6 år. De jeg har hatt kontakt med så langt er enten født for tidlig eller smittet av malaria. Her i Ghana blir barna kun sendt på sykehuset når de virkelig er alvorlig syke, så de fleste ligger i sengene sine hele tiden. Det er dermed ikke bestandig like oppløftende å være der, siden det for det meste av tiden er triste beskjeder og nedturer for pasientene. Jeg har lest en del journaler nå i starten og jeg har enda ikke funnet en hvor det ikke står "Condition is very ill"..

På samme avdeling som meg jobber også denne jenta, Pia, fra Tyskland. Hun er 21 år og skal starte medisinstudiene i juli.

Dette er Jennifer og Sarah, to av sykepleierne jeg jobber med for øyeblikket!

Jeg håper dere legger merke til uniformene! Til alle dere i hjemmesykepleien - jeg foreslår at vi bytter ut blå-dressene våre med slike kjoler og hatter når jeg kommer tilbake i mars!











I dag tidlig dro jeg og tre andre frivillige ut til en landsby på et "outreach-project" for å stelle sår ol. til mange av de som ikke har råd til å dra på sykehus. Vi tok taxi til Abura Station, deretter tok vi en trotro (små busser) ut til landsbyen. Da vi kom ut dit fant vi ikke et eneste menneske. Etter å ha sett oss rundt en stund, fant vi ut at alle deltok i en begravelse som ville vare hele dagen. Vi måtte derfor pakke sammen utstyret og dra tilbake sykehuset. I morgen drar jeg hjemmefra i 7-tiden, i håp om å finne noen mennesker der ute!

Utenom jobbingen har vi gjort mye sosialt disse dagene! På mandag dro jeg og Sofie ned i en av gatene på leting etter shampoo, noe som skulle vise seg å bli en utfordring! Her bruker de nemlig ikke shampoo, men etter en lang leterunde fant jeg en flaske bakerst i en hylle i en av gatesjappene.
På tirsdag var alle de frivillige som bor i Cape Coast samlet til "Quiz night", noe som var veldig hyggelig. Når du er en hvit blant tusenvis av afrikanere, er det virkelig godt å møte andre europeere av og til.

I ettermiddag dro jeg, Sofie og Pia til byen for å handle stoff som vi leverer til Lydia, en afrikansk dame som syr klær til oss!

Jeg har det virkelig helt fantastisk her i Ghana! Håper alle hjemme har det like topp :)


- Emilie