FRIVILLIG I CAPE COAST: THIS IS AFRICA

Kultursjokk- det er det eneste ordet som beskriver min første tid i Ghana. I går tidlig ble jeg hentet på Pink Hostel i Accra og kjørt til «main station», hvor jeg skulle ta taxi i nesten 4 timer for å komme meg til Cape Coast. For ei jente fra Øverskreien som er vandt til å ta bussen fra den krappe svingen ved Toppen-plassen var dette noe helt annet:

Det er mennesker, dyr og biler over alt, og det er utrolig at jeg enda ikke har sett noen bli påkjørt. Etter utallige power-naps var jeg plutselig fremme i Cape Coast. Der ble jeg møtt av Stephen, en lokal gutt som viste meg byen og introduserte meg til vertsfamilien. Han hjalp meg også med å få kjøpt en mobiltelefon med ghanesisk sim-kort og et noe ustabilt internett.

Helt ærlig ble jeg veldig skuffet over vertsfamilien, for de bryr seg på ingen måte om de frivillige som bor hos dem. Ingen var interessert i å hilse på meg, og da jeg senere på dagen møtte vertsmoren nede i gangen spurte hun bare «Hvem er du? Hvor lenge skal du bo her?». En mer gledelig nyhet å meddele er at jeg bor på rom med ei veldig hyggelig jente, Sofie, fra Nederland. Hun har allerede vært her i 1 mnd, så hittil har hun vært min guide rundt i byen!

Vår "safe" for å oppbevare verdisaker!

Klesskapet vårt!

Min kjære himmelseng

Etter mange timer på reisefot, litt for lite søvn, en kjedelig forkjølelse og et mindre hyggelig møte med vertsfamilien skal jeg innrømme at jeg gråt en god del tårer for alle dere fine mennesker hjemme i Norge!
Men etter et par timer søvn, en lang telefonsamtale med mamma og en iskald dusj (JA, VI HAR EN KRAN I TAKET! JIPPI!) var jeg og Sofie klare for å dra på et av utestedene i byen – Oasis Beach Club. Der traff jeg for det meste afrikanere, men også noen av de andre frivillige som bor i her. Den største utfordringen i går kveld var å se forskjell på ghaneserene i mørket – det eneste du ser er to hvite øyne og et halvgult glis! Håpløst. Uansett, vi overlevde kvelden og kom oss hjem til myggsprayen og myggnettingen.

I dag våknet jeg kl 05.30 av at myggnettingen hadde falt ned fra taket og klistret seg til ansiktet mitt – med andre ord en flott start på dagen. Heldigvis sovnet jeg igjen, men da klokken rundet 10.00 hørtes det ut som hele Ghana var samlet til allsang i kirka ved siden av huset, så jeg stod like godt opp. Etter frokost dro jeg og Sofie til stranden som ligger 5 min med taxi fra huset vårt. Der ble vi helt til solnedgang. Det er overveldende hvor hyggelig befolkningen her er, og jeg har blitt kjent med mange ghanesere allerede! Bildene under taler for seg selv: