WEEKEND

Helgen startet slik den alltid pleier ved at alle de frivillige møttes på Oasis Beach Club for noen drinker med lokalbefolkningen. Dette er noe vi gjør hver fredag og det er en kjempehyggelig start på helgen! Ukedagene går for det meste med til jobbing, så det er begrenset hvor mye tid jeg har til å møte alle de andre frivillige som ikke jobber på Central Regional Hospital.


Sebastian (Danmark), "Africa" og Nicolas (Danmark)


LØRDAG:
Etter et par timer ekstra søvn på morgenkvisten og en god frokost slengte jeg solkremen, solbrillene og strandhåndkledet i veska og tok en taxi til Oasis beach for å nyte litt sol med de andre frivillige- Sofie, Ditte og Yvan. Her er det for tiden ekstremt varmt, så ingen ting kan sammenlignes med å ta en svømmetur i havet når sola står midt på himmelen!

På stranden blir vi som vanlig omringet av barn som vil snakke med oss og vise oss ting. Disse guttene har startet sin egen dansegruppe og de var virkelig imponerende! Selvfølgelig har ikke jeg somlet meg til å finne ut av film-funksjonen på det nye kameraet, så det ble kun et bilde. Når det er sagt regner jeg med å se dem igjen i løpet av de neste 5 ukene!

Hjerteknusere!

Mens vi nyter sol og hav i varmen finnes det også mennesker som ikke er i samme situasjon. Denne jenta ble sittende sammen med oss en times tid lørdag formiddag og fortalte om forholdene hun lever under. Hun er 15 år og mistet foreldrene sine flere år tilbake. Damen som nå tar seg av henne krever at hun selger frukt for henne hver dag, mot at hun får 1,50 cedi (4-5 NOK) betalt pr. dag. Selger hun ikke all frukten hun skal, får hun alltid en eller annen form for straff- som regel blir hun slått. Det er slettes ikke lett å vite hva man skal si, når jenta sitter foran deg og forteller denne historien med tårer i øynene. Det er en vesentlig stor forskjell på problemene denne jenta blir satt ovenfor, sammenlignet med andre 15-åringer hjemme i Norge. Slike historier setter virkelig ting i perspektiv!

Etter noen timer med sol, bading og frukt ruslet vi gjennom byen for å komme til Kotokuraba Market - det mest rotete, morsomme og illeluktende markedet jeg så langt har vært på i mitt liv. Her får du kjøpt ALT Cape Coast har å selge. Det er et sted som bare må oppleves!

Noen som vil ha ris til middag?


SØNDAG:

I morges tok jeg turen turen til Elmina, byen som ligger ca 20 min fra Cape Coast, sammen med Sofie og Pia. Der besøkte vi Elmina Castle, hvor vi trasket etter en guide som både snakket alt for lavt og"afrika-engelsk". Etter en drøy time var vi lei av å være turister, så vi gikk en tur i byen, før vi presset oss sammen i en alt for liten og kokende varm taxi mot Coconut beach.

Elmina

Vi donerte noen cedi til fotball-laget, G12 i Elmina. Pengene blir brukt til å handle inn fotballer!

Resten av dagen ble tilbragt på denne stranden! Der blir forøvrig varmere hver dag og jeg har lenge spurt og lett etter en temperaturmåler, uten særlig hell. I ettermiddag gikk vi innom resepsjonen på et hotell for å bestille taxi. Både jeg, Pia og Sofie utbrøt i kor "åh, aircondition. Så utrolig godt!" i det vi gikk inn døren. Det viste seg at det var 27 *c i resepsjonen, så da kan man jo bare tenke seg til temperaturen ute..

Plutselig er enda en helg over, og tro det eller ei, men dette var min tredje og Sofies siste her i Ghana! Hennes eventyr går mot slutten og mitt nærmer seg halvveis. Det kommer til å bli utrolig rart når hun reiser, siden vi nå har bodd på samme rom i snart 1 mnd og delt absolutt alt av opplevelser og erfaringer! Nå er vi begge klare for å nyte en ny uke i dette fascinerende og inspirerende landet!

- Emilie