ST. MONICAS SCHOOL

Her i Ghana lever vi for det meste uten å forholde oss spesielt mye til klokka. "Vi møtes kl 19" betyr "vi møtes en gang mellom 18-21", uansett hva det gjelder. Legene på sykehuset kommer når det passer seg, noen ganger 8.30, andre dager kl 11 med en unnskyldning om at de trengte noen ekstra minutter med søvn. Det er med andre ord et ganske avslappende liv uten særlig mye stress i hverdagen, sammenlignet med alle tidene jeg må forholde meg til hjemme i Norge. Alle dere hjemme som kjenner meg godt, forstår hva jeg mener når jeg sier at jeg ligner på ghanesere - alltid litt for sein til omtrent alt.. For å komme til poenget med denne skravlinga - forrige fredag var den mest travle dagen så langt og ga definitivt følelsen av "norge-tempo".

Dagen startet som vanlig kl 08, med legevisitt og sårskift på sykehuset. Da klokka passerte 11.30 hoppet jeg i maleklærne og kom meg ned til byen hvor jeg møtte resten av de frivillige. Denne fredagen hadde vi nemlig planlagt et ekstra prosjekt, nemlig å male St. Monicas School i Cape Coast.

Det var totalt fire bygg som skulle males innvendig, så jeg og Jodi startet med å pusse all gammel maling av veggene.

Etter vi hadde pusset ned de fire bygningene var det tid for å ta fatt i malingspannet. Vi malte først hele veggen, før vi etterhvert dekorerte den med alfabetet, symboler, frukt, tall og ord, slik at lærerne kan bruke det i undervisningen.

Det var en gjeng med fornøyde frivillige som vasket malingen av kroppen og delte ut kjeks til barna etter vel 6 timer med malerkosten i hånda! Det var en flott opplevelse å treffe alle barna og virkelig få følelsen av at man har gjort en forskjell for noen!

På turen hjem begynte derimot alle problemene. Først kunne jeg knapt finne en taxi, så jeg kom senere hjem enn planlagt. I øyeblikket jeg gikk inn døra til huset, innså jeg at det hverken fantes strøm eller vann, noe som passet utmerket da jeg hadde omtrent en halv liter maling fordelt utover armer og bein. Fem minutter senere ringte Sofie og fortalte at heller ikke hun fikk tak i en taxi, før telefonen laget en morsom lyd etterfulgt av en streng dame som fortalte at begges kontantkort var tomt. Mens Sofie jobbet hardt for å få tak i en taxi, tok jeg en "dusj" med water-sachets (de små vannposene) for å få vekk noe av den knallrosa malingen jeg hadde dekorert leggene med.. I tillegg til alt dette var heller ikke kaken jeg hadde bestilt ferdig i tide, så jeg måtte vente litt lengre enn en evighet før den ble klar. Etter å ha spist ris og ketchup i bekkmørket og kastet på oss andre klær, var vi klare for å feire Sofies siste kveld i Ghana med resten av "bruniene"!

Som alle andre fredagskvelder ble også denne tilbragt på Oasis Beach Club, etterfulgt av en "egg-cheese-sandwich" på turen hjem igjen!

- Emilie